Min arbeidsprosess

Skremte toppbilde deg?

For noen kan min arbeidsprosess være den kjappeste måten å miste inspirasjon og kreativiet på. Hos meg derimot er det en forutsetning for suksess. Når alt forarbeidet er unnagjort, kan jeg kose meg med bildene, pyntingen, minnene og roen. De gangene jeg arbeider på "måfå" som jeg kaller det, blir jeg mindre kreativ, og kosen forsvinner.

Når jeg lager albumsider, lager jeg ut fra hendelser/events. Jeg er en blanding av hverdagsscrapper og feriescrapper. Noen ganger er det de små hverdagshistoriene som fortjener en side eller to, og andre ganger er det en Hellastur som går over 8-10 sider. Jeg lager alltid partallssider. Med det mener jeg at hvert hendelse/event går på 2, 4, 6 osv sider. På den måten kan jeg scrappe ukronologisk, uten å måtte tenke på om jeg skal begynne på forsiden eller bakssiden av en plastlomme. Et event starter alltid på en forside, og avsluttes på en bakside. Da kan jeg sette de kronologisk i et album, uavhengig av når de er laget.

Av alle bildene jeg tar i løpet av en uke/måned/år, kommer ikke halvparten en gang til Project Life-mappen min. For å havne dit må de være interessante nok til å havne i album. Denne sorteringsjobben gjør jeg ca en gang i måneden. Alt av bilder havner på en backup-disk, også er det noen mapper som blir kopiert til Project Life-mappen.

Som dere ser av øverste bilde i denne kollasjen, er det 3 mapper jeg bruker mye. Under nr 2 Bilder til..., havner de bildene jeg ønsker å lage albusider av. Her ligger det mange bildemapper og venter som dere ser. Når jeg har gått igjennom en bildemappe, flyttes den til 1 Klar til... Og etter at bildene i denne mappen er printet, flyttes de så videre til 0 Printet. Med ujevne mellomrom flyttes disse filene igjen til backup-disken.

Når jeg begynner å arbeide med en bildemappe som ligger under 2 Bilder til..., åpner jeg mappen i Picasa. Der ser jeg om bildet egner seg liggende eller stående, og beskjærer deretter. Samt justerer lys hvis nødvendig. Jeg går også kritisk igjennom hvilke bilder som forteller historien, og hvilke som blir fjernet.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg her inne om hvordan jeg redigerer bilder på Mac, med Mac-program. Dette kan du leser her hvis du har lyst.

Nå kommer vi til det som gjør min arbeidsprosess virkelig systematisk. Jeg har en notatbok, der all forarbeidsinfo for hver hendelse/event det skal scrappes om, blir skrevet ned. I tillegg har jeg tegnet inn de ulike lommetypene jeg har. Ut fra bildene jeg har beskjært, bestemmer jeg meg for hvilke som skal være store og små, og ut fra det valget, kan jeg velge plastlommer.

I notatboken skriver jeg ned antall bilder som er liggende og stående, og hvilke som skal være store/små. Antall sider kommer også med, samt hvilken lommetype. Grunnen til at denne jobben gjøres såpass omhyggelig er at dette gjør jeg gjerne mens jeg ser på film eller lignende. Utprintingen kan skje mange dager etterpå - for ikke snakke om når jeg setter meg ned og lager sidene. Hadde jeg ikke notert dette, hadde jeg nok glemt hva jeg hadde planlagt - og resultatet (i mine øyne) ikke så bra som jeg hadde ønsket.

Mens jeg gjør denne delen av min prosess, hender jeg tenker på noen spesielle kort, papir, pynt osv. Dette blir også skrevet opp i notatboken.

Når så bildene er ferdig redigerte, og jeg vet hvilke som skal være store/små og liggende/stående, går jeg over til programmet CollageIt. Her har jeg laget meg maler på de ulike formatene og størrelsene, og legger så bildene i riktig mal. Videre blir bildene er lagret påny, i kollasjformat. Bildemappen flyttes da til 1 Klar til...

Når jeg har en del mapper liggende på 1 Klar til..., starter jeg printingen. På en printrunde kan jeg raskt skrive ut 150-200 bilder - noen ganger mer. Dette er også noe som gjøres når jeg driver på med helt andre ting. Jeg er litt for rastløs til å se på at printeren printer ...

Når bildene er skrevet ut, tar jeg hver hendelse/event og setter de samlet inn i den eller de plastlommene de skal i. Videre blir alle disse lommene samlet i en perm. Disse er nå klare til å scrappes - den dagen jeg føler for det. Når jeg får ånden over meg og jeg har disse klare, kan jeg uten problem scrappe 200 bilder på en kveld. Det "kjedelige" forarbeidet er gjort, og jeg kan konsentrere meg om farger, papir, pynt, dill og tekst.

Jeg sier gjerne om meg selv at jeg er en masseproduksjonsscrapper, og det er kanskje ikke så feil?

Jeg tror ikke dette blir en arbeidsprosess som vil gå som en farsott gjennom landet, men kanskje noen kan få noen tips til hvordan de kan gjøre forarbeidet noe mer effektivt. For til syvende og sist - det er jo selve scrappingen vi vil bruke tiden vår på?

Takk for at du leste, og jeg blir veldig glad for synspunkter.

Til neste gang - ta vare på deg selv!