Wow .... just WOW! ❤︎

... hehe ...

I begynnelsen ...
Da jeg fikk vite at selveste Becky Higgins skulle komme til Norge, tror jeg hjertet mitt hoppet over et slag eller fem. Tenk å få møte henne?!? O´store inspirasjonskilde, min muse! Hun som en gang var inni hodet mitt, og skjønte hva jeg manglet i min scrappeverden for å komme ajour med bildene mine? Damen som skapte Project Life! Tenk, å sitte og puste inn samme luft som henne? *sukk*

Samme helg var jeg i selskap med min gode venninne Kristin, og vi kom i snakk om dette STORE som skulle skje. Og før jeg fikk helt summet meg, hadde Kristin bestilt plass til oss begge på et Exclusive-kurs. Hennes gave til meg! ❤︎ Nå stoppet hjertet mitt litt igjen, og mange bittesmå sommerfugler begynte å småsumme i magen min. Om 4 laaaaaaaange måneder skal jeg være i samme rom som Becky ...

As time goes by ...

To uker igjen ...
Knappe to uker igjen, er informasjonen fra Hobbykunst Norge lest mange ganger. Og nå starter planleggingen med å finne ut hvilke bilder jeg vil ha med på kurset, hvilke ferdige albumsider har jeg lyst til å ta med og vise Becky, samt hva skal jeg ha på meg?!?!

Plutselig oppi det hele ser jeg at classroom-kurset som er før vi skal, fortsatt har ledige plasser. Hmmm .... det hadde jo vært moro eller!? Mindre enn en nesten usynlig antydning til Kristin om at det er ledige plasser, og vips så har vi søren meg meldt oss på der også. NÅ ble jo ikke spenningen og gleden mindre. To kurs med O´store Becky ...

... så begynner det å poppe opp bilder fra Sverige, der Becky er og holder kurs. Jeg har fulgt hennes ferd i London og Paris, og ankomsten til Sverige - så ikke overrasket over at hun var havnet i Europa. Men bildene fra de ulike kursene - nå ble ventetiden nesten uholdbar! Det er bare en veldig lang uke igjen, virkelig lang ... 12 dager lang faktisk!

#BeckyHigginsSweden

To dager igjen ...
Hjelpes så mange bilder som nå begynner å komme på både Becky Higgins sin Instagramkonto, og nå under #BeckyHigginsNorway.

#BeckyHigginsNorway

.. og enda verre; Stemningsrapport på denne bloggen ... De fikk jo dagene til å snegle seg enda mer avgårde ...

projectlifeinorge.blogspot.no

Kvelden før ...
Fredagskveld og ferdig pakket ... i bagen min ligger alt det jeg trenger (tror jeg). Informasjonen fra Hobbykunst Norge er igjen lest, diverse sosiale media er trålet etter mer info og jeg har nesten funnet ut hva jeg skal ha på meg ... eneste jeg er usikker på er overdelen. Du kan kanskje spørre om dette egentlig er viktig, og i den store sammenhengen er det totalt irrelevant ! MEN .... jeg skal ha et bilde av meg selv stående ved siden av O´store Becky. Da ønsker jeg at ALT er så bra som overhode mulig ... hehe

Medbrakt utstyr, der (nesten) alt jeg trengte var med.

Eneste jeg angrer på nå, 4 måneder etter billettbestillingen, er at jeg ikke la inn et lite skippertak med tanke på å gå ned et par tre kilo ...

Etterpåklok ...

Becky Higgins Classroom
Endelig lørdag, og det var med overraskelse at søvnen kom så lett kvelden i forveien, hvem hadde trodd det? Uansett - den store dagen var kommet og klokken gikk om mulig enda tregere enn dagen før! En snegle løp raskere enn sekundviseren ... djeezzes.

Tidsfordriv mens jeg venter på at klokken skal bevege seg ...

For å få tiden til gå, velger jeg å innta frokosten under pleddet på sofaen med OITNB på macen. Og tiden går faktisk! Klokken 12.35, minst 5 minutt bak skjema kommer Kristin. Da hadde tankene hoppet mellom det at hun stod fast i kø, hadde dratt uten meg, sovnet av .... og noen verre tanker. HELDIGVIS kom hun smilende og vi kunne kjøre til Olavsgård! Og jeg hadde funnet en overdel jeg ville ha på.

Endelig fremme, tuslet vi som spente småjenter bort til konferanseavdelingen, og der møtte vi andre likesinnede. Og nå begynte tiden å gå mye raskere, plutselig var det tid for å gå inn i møterommet og finne gode plasser! Noe Kristin og jeg selvfølgelig hadde lagt en plan for hvordan skulle skje ...

Og der står hun ... O'store muse; Becky Higgins! Utrolig rart, veldig surrealistisk og vanvittig kult! Liten var hun også. Hadde sett for meg henne som ei som var lengre ... haha ... ikke at det talte mot henne da.

Dette kitet lå og ventet på oss da vi ankom møterommet.

Jeg kan ikke snakke for noen andre enn meg selv, noe noen mener kanskje er like greit ... men i det Becky åpnet munnen og pratet, slo hjernen over i svampmodus. Hjernen sugde til seg alt hun sa. Å følge hennes ferd fra studietid til et Project Life-konsept som er oppe og går, var utrolig spennende - og lærerikt. Og ved å få forhistorien til Project Life gjør tankemåten bak det så mye klarere. Jeg merket i alle fall at jeg på en måte er på riktig spor, samtidig som jeg nok så blir enda flinkere til å ta bilder av hverdagen. Da ikke aktiviteter vi gjør/ikke gjør, men av de fysiske gjenstandene ...

Video fra © 2015 Becky Higgins LLC

Etter at Becky hadde stått og pratet "non stop" i nesten 90 minutt der ALT var interessant, åpnet hun opp for spørsmål og kommentarer. Etterfulgt av stor signeringsrunde og fotoshoot.

Det ble noen signaturer. Noen skal brukes i album, andre er til gode minner ❤︎

Kvelden i forveien hadde jeg bestemt meg for at hun skulle få signere baksiden på min iPhone 6+ - noe hun også gjorde. Dette ble litt morsomt, da hun aldri har signert telefoner før. Utrolig kult at hun ville ta bilde av oss med mobilene, som hun videre postet på både Instagram og Facebook ... iiiiiik

Våre iPhones ble lagt ut på Becky Higgins sin Instagram- og Facebookkonto,
om mens hun tok bilde av oss - tok Kristin bilde av henne ❤︎

Becky Higgins Exclusive
Etter to herlige timer på Classroom-kurset, var det tid for litt ettertanke og mat. Og både Kristin og jeg kunne slå fast at dette hadde vært "helt greit" ... eller for å si det korrekt: FANTASTISK! Becky er så jordnær, ydmyk og tilstede! Jeg følte hun var der for oss, fordi hun ville møte oss - ikke fordi hun var på en turne for å tjene penger ...

Pausen gikk heldigvis fort, så vi kunne komme tilbake til rommet med Becky. Denne gangen vi kom inn i rommet, var bordene fylt med nye godsaker.

Disse godsakene lå og ventet på oss da Exclusivekurset startet.

Becky snakket mye mindre denne gangen, og vi kunne kjapt sette i gang med å jobbe. Heldig som jeg var kom Becky bort til meg først for en prat. Hun satte seg ned og begynte å bla i albumet mitt som jeg hadde med; spurte om hva jeg puttet i albumene, hvem jeg laget de for, hvorfor jeg gjorde osv - og hun stilte spørsmål om bildene for å få historiene bak. Hun likte veldig godt min veldig strukturerte arbeidsmåte, og det at jeg tar bilder fra internett der jeg selv mangler noe som forteller hele historien.

Etter min prat med henne, fortsatte hun videre rundt i rommet, og jeg kunne konsentrere meg om de albumsidene jeg skulle lage. Og det er på dette tidspunktet jeg innser at jeg ikke har planlagt godt nok. De lommene vi fikk med i kitet, var ikke inndelt slik jeg hadde printet ut bildene. Så jeg brukte unødvendig mye tid på å finne plastlommer som kanskje kunne passe. Til slutt klarte jeg det, og jeg kunne finne kort til å fylle opp med.

En drøy halvtime på overtid, måtte vi dessverre si hadet til Becky (og familien som nå var ankommet). Litt vemodig da jeg kunne ha snakket med henne i timesvis. Jeg håper virkelig jeg en gang kan få møte henne igjen.

Jeg fikk en god og varm klem av Becky da jeg dro ... og enda har jeg ikke vasket meg på det kinnet.

Hjemkomst
Sjeldent vært mer sliten, men infernalsk fornøyd! Dette må være en av de mest minnerike dagene jeg har vært med på. Fantastisk moro å møte noen en har sett så mye opp til, og som har inspirert meg til å holde på meg det jeg gjør. En dame som er oppriktig interessert, og som øser ut av seg sine erfaringer, tips og tanker. Jeg ble ikke mindre inspirert la meg si det slik! Derimot tror jeg at jeg kommer til å arbeide litt annerledes fremover, på noen områder. Og kanskje ta litt flere bilder (50-200 pr dag er ikke nok ... haha) av ting jeg har lyst til at kommende generasjoner skal se. Hva er spesielt nå? Hva er i endring?

Inspirert av Becky, sånn så det ut her hjemme ca 1 time etter hjemkomsten.
Noe for kommende generasjoner dette vel? :D

Becky viste det så godt i en av siden presentasjoner - et bilde av en bensinpumpe fra i dag. Moderne og ikke spesiell vakker, men om 50 år ...? Da er kanskje dette bilde noe andre vil sette stor pris på å få se, noe de synes er kult og vakkert. Hvor stilig hadde det ikke vært å ha bilde av en bensinpumpe fra 1950-årene, kanskje samme med mine foreldre/besteforeldre. Da var jo faktisk bensinpumpene vakre og fine ...

Å oppdage dette på bilturen hjem var utrolig moro!!!

Sånn etterpå ... ✌︎
✔︎ Sittet i samme rom og pustet inn samme luft som Becky
✔︎ En god samtale med Becky
✔︎ Tatt masser bilder av og med Becky
✔︎ Fått min iPhone signert
✔︎ Havnet på hennes Instagramkonto (whæææææ)
✔︎ Havnet på hennes Facebookkonto (whæææææ)
✔︎ Fått kommentarer på min Instagramkonto fra Becky (dobbelt whæææææ)
✔︎ Fått klem av Becky
    Ble hysterisk gråtende og besvimte (puh) 
    Stalker

Wow .... just WOW! ❤︎

Til neste gang - ta vare på deg selv!